Våre dyr

Vi har både to- og firbente, med pels, ull og skall, med og uten lyder. Noen for nytte, og alle for hygge.

De holder oss i aktivitet, og med selskap, og har gitt oss en livsstil vi trives med

 

Pan

Kyra

Chris

Ikke nevnt - men ikke glemt

Suffolker

Det var de første sauene vi kjøpte, da vi bestemte oss for å drive med dyr. To voksne damer, Bølla og Sulla og væren Timmi. Alle de er nå borte, men vi har en ren datter av Bølla & Timmi, og to blanede døtre av Sulla, pluss foreløbig et barnebarn, venter nå på de neste  to barnebarna hennes skal komme 

Suffolk er en utenlandsk rase av crossbredtypen fra England. Den ble innført til Norge i 1950-årene.

På grunn av god kjøttfylde er den benyttet til brukskryssing med flere av de norske rasene, og det finnes fremdeles noen hundre rasekarakteristiske dyr.

Den har et svart, glinsende hårlag i hodet og på beina. Ullfellen er tett og forholdsvis finfibret, men med noe kort stapellengde. Selv om ullfellen skal være hvit, finner man som regel innslag av pigment i ulla.

Det hevdes at suffolk egner seg godt for beiting i pyntegrøntfelt.

Sulla og 18-datteren Gullet

Farga Spæl

Vi har noen få av den rasen og, supre mødre, og trivelige damer. Vi har ikke egen vær til de, så til nå har de blitt parret med Villsau, som har gitt flotte avkom

Farga spæl er lik hvit spæl, som er kjent for å være hardfør og godt tilpasset det norske klimaet.

Søyene er fruktbare, melker bra og tar godt vare på lammene sine. Den har et sterkt flokkinstinkt og er derfor lettere å samle enn norsk kvit sau som ofte beiter mer spredt i mindre grupper.au i størrelse og ulltype.

Den fargede varianten er likevel kjent som egen rase siden man har latt den beholde de gamle brune og grå fargene som kjennetegner gammelnorsk spælsau